Man ser av bildet at vi har en DC gain på omkring 11 decibel og en cutoff på rundt 1.2GHz.

• Legg nå inn et nytt uttrykk i 'Ouputs->Setup...': Name=GBP Expression=gainBwProd(v("/Out" ?result 'ac)) Klikk på 'Add' for å legge den til.
  Dette skal da gi oss gain-bandwith product som er produktet av lav-frekvens gain og -3dB frekvensen.
• Klikk så på 'Plot outputs' knappen nederst til høyre i Analog Artist-vinduet. Ingen ny bølgeform dukker opp nå, men det skal dukke opp en skalar-verdi i Analog Artist vinduet.
• Start nå 'Tools->Parametric Analysis..' Sweep parameteren L fra 0.35u til 35u. Velg "Step control"=logarithmic og Total steps=5. Velg 'Analysis->Start' fra menyen.
• Ett nytt waveform-vindu skal dukke opp. Klikk her på det del-vinduet hvor vårt gainbainwidth produkt har dukket opp. Gå så inn på 'Axes->Y axis..' og velg logaritmisk skala. Man kan da se et skjermbilde som ligner på dette:

Testbenker og simuleringsskript

Det er mulig i cadence å lage seg svært avanserte testbenker for simulering av analoge kretser. En måte å teste dette på kan være å bruke funksjonen 'Save script'. Denne finnes i Analog Artist og Monte Carlo-simuleringsverktøyet under 'Session->Save script...', i Parametric Analysis-verktøyet under 'Tools->Save script...' og i Corners verktøyet under 'File->Save Script...'.
Vi tar her et eksempel hvor vi skal simulere en flip-flop og variere klokkefrekvensen, men ønsker kun å simulere i fem klokkeperioder:

• Vi lager en simuleringscelle med en vpulse kilde hvor period er satt til 1/f. (Merk at variabelnavnet freq ikke kan brukes da denne er reservert internt for simulatoren.)
  
• Deretter setter vi opp en transient-simulering i Analog Artist på vanlig måte, og setter variabelen f til 10M. Her kan vi ikke sette simuleringstiden til 5/f, men er nødt til å sette den til et tall, f.eks. 1u. Vi kommer tilbake til hvordan man kan endre dette senere.
  
• Vi setter så opp en parametrisk simulering og velger å variere f fra 1M til 10M logaritmisk.
• Deretter klikker vi på 'Tool -> Save script... ', Vi blir så bedt om å finne på et filnavn vi kan lagre til. Finn på et navn og lagre. Normalt skal så emacs eller din default editor åpne seg med det lagrede scriptet. Hvis ikke kan man åpne filen manuelt det man får se bør ligne på dette scriptet:
  

simulator( 'spectre ) design(     "/ifi/fenris/h10/hansbe/st90/Sim/test_ff/spectre/schematic/netlist/netlist") resultsDir( "/ifi/fenris/h10/hansbe/st90/Sim/test_ff/spectre/schematic" ) definitionFile(     "models" ) analysis('tran ?stop "1u"  ) desVar(      "f" 10M    ) temp( 27 ) paramAnalysis("f" ?values '(1000000 2154434.690031884 4641588.833612779 10000000 )) paramRun() selectResult( 'tran ) plot(getData("/net1") getData("/net2") getData("/O") )

Nå kan vi gjøre en svært enkel modifikasjon av scriptet for å få simulatoren til å simulere i fem klokke-perioder. Bytt ut linjen: analysis('tran ?stop "1u"  ) Med linjen: analysis('tran ?stop "5/f"  )

• Du kan nå kjøre skriptet ved å klippe og lime teksten til icfb-vinduet, eller du kan lagre det og skrive load "filnavnetDuFantPå"
• Øverst til høyre på skjermbildet under ser du hva som ble resultatet.
  

Dette var en meget enkel innføring i hvordan man kan begynne å sette opp en testbenk i cadence med Analog Artist, og vi viste hvordan vi kan komme rundt en svakhet i GUI'et til Analog Artist, som forhindrer oss i å sette opp en variabel lengde på transientsimuleringen. Det er i bunn og grunn bare fantasien (og eventuelle tidsfrister) som setter begrensninger på hva man kan benytte slike testbenker til. Som et eksempel gir vi en link til et white paper fra cadence som tar for seg en svært avansert testbenk til bruk for analyse av differensielle forsterkere (Cadence White Paper).

Å lage en tekstfil som man kan lese inn i andre programmer (f.eks. MATLAB)

Metode 1 (ofte den enkleste):
I de nyere versjonen av Cadence på Linux har det blitt enklere å få ekstrahert data fra Waveform-vinduet til til programmer slik som MATLAB. Måten man gjør dette på er å velge en (eller flere) kurver i waveform-vinduet og deretter gå på menyvalget 'Tools->Table...'. For å velge flere kurver holde man skift-tasten nede når man velger, eller man kan gå på menyvalget 'Trace->Select All' om man vil ha alle sammen.
Når man åpner Table-vinduet kan man Etter at man har åpnet Table-vinduet kan man der velge 'File->Save as CSV...'. Her lagrer man da en tekstfil som er en liste med kommaseparerte verdier. Øverst i tekstfilen er det satt av en linje til navnet på bølgeformene. For å lese inn verdiene i matlab kan man f.eks. bruke kommandoen:
M = csvread('filnavnet_du_lagret_som.csv',1,0);
Tallene 1,0 angir at csvread begynner å lese inn verdier etter linja med navn på waveformene.
'Tools->Table' er også tilgjengelig gjennom kalkulator-vinduet i Cadence. Men her er der litt vanskeligere å håndtere flere bølgeformer på en gang, men  bussutrykk som "/nett_navn<0:3>" fungerer greit.

Metode 2: En annen måte å få simuleringsdata ut til et annet program på er f.eks. v.h.a. kommandoen ocnPrint:
ocnPrint(gainBwProd((v "/Out" ?result 'ac)) ?numberNotation 'scientific)
Kommandoen over lager og skriver ut til icfb-vinduet en tabell over måleresultat gjort på waveformen til signalet /Out. Kommandoen ber i tilleggg om at den skal bruke scientific-notasjon, som er leselig for de fleste innlesningsrutiner og gir en grei nøyaktighet slev om dataene går over flere ordener. Hvis man vil skrive ut til en fil istedet skriver man:
ocnPrint(gainBwProd((v "/Out" ?result 'ac)) ?numberNotation 'scientific ?output "mitt_filnavn")
Ønsker man alle/hele waveformene direkte kan man skrive:
ocnPrint((v "/Out" ?result 'ac) ?numberNotation 'scientific ?output "mitt_filnavn")
Hvis det er mange waveforms her, og særlig hvis man har kjørt en parametrisk simulering hvor man har variert to parametere samtidig, kan kommandoen splitte opp output'en så det ikke blir så lett leselig for andre program.
Bruk ocnHelp 'ocnPrint for å få mer hjelp på denne kommandoen.
Å lese inn tekstfilen i MATLAB:
Anta at man har fått laget følgende fil ved å skrive inn ocnPrint(value(deriv(i("/M1/d" ?result 'dc )) 500m) ?numberNotation 'scientific ?output "testdata.txt")
(Kommandoen angir at man vil ha printet ut verdien av den deriverte til strømmen i drain på transistoren M1 ved dc-simuleringen når sweep-variabelen var 500m. Videre skal utdata ha scientific notasjon og legges i "testdata.txt":

L                 value(deriv(i(    value(deriv(i(    value(deriv(i(    value(deriv(i( W                 2.000e-01         8.000e-01         1.400e+00         2.000e+00          1.00000e-01       1.51824e-04       5.49240e-04       9.76026e-04       1.40206e-03       3.40000e+00       5.69143e-06       2.03260e-05       3.95191e-05       5.86385e-05       6.70000e+00       2.90735e-06       1.03699e-05       2.01589e-05       2.99106e-05       1.00000e+01       1.95103e-06       6.95525e-06       1.35179e-05       2.00554e-05

Man kan nå skrive edit "testdata.txt" og emacs (eller default editor'en) vil åpne seg. Ta så bort første linje og bytt ut W med 0 og lagre slik at fila ser slik ut:

0                 2.000e-01         8.000e-01         1.400e+00         2.000e+00          1.00000e-01       1.51824e-04       5.49240e-04       9.76026e-04       1.40206e-03       3.40000e+00       5.69143e-06       2.03260e-05       3.95191e-05       5.86385e-05       6.70000e+00       2.90735e-06       1.03699e-05       2.01589e-05       2.99106e-05       1.00000e+01       1.95103e-06       6.95525e-06       1.35179e-05       2.00554e-05

Åpner du så matlab, skifter arbeidsdirectory til der hvor du lagret og skriver følgende, får du det under som resultat:

M = dlmread('testdata.txt','',[0 0 4 4])

M =          0    0.2000    0.8000    1.4000    2.0000     0.1000    0.0002    0.0005    0.0010    0.0014     3.4000    0.0000    0.0000    0.0000    0.0001     6.7000    0.0000    0.0000    0.0000    0.0000    10.0000    0.0000    0.0000    0.0000    0.0000

% Lager nå ett overflateplott i Matlab: surf(M(1,2:5),M(2:5,1),log(M(2:5,2:5)))

Her skal vi vise noen lure ting man kan benytte seg av når man tegner utlegg.
All SKILL-koden i boksene er det mulig å klippe og lime til icfb-vinduet for å teste hvordan den virker, eller man kan lagre den til en fil og laste den inn med load "filnavn". Noe av det kan man rett inn i .cdsinit fila hvis man vil det, så kjører den hver gang man starter cadence.
Egne bindkeys i Layout-editoren
Vi begynner med å vise et eksempel på hvordan man kan lage egendefinerte funskjoner som man kan ha tilgjengelig v.h.a. av tastetrykk i cadence. Det første vi gjør er å definere endel tastetrykk slik at man kan velge fort hvilke lag som skal være synlige. (e.g. ofte vil man kanskje kun se metall 1 og 2 og viaene mellom disse, mens alt annet er uinteressant. Denne koden er beregnet på cmos090 prosessen, dersom du skal benytte den i en annen prosess må du bytte ut navnene på lagene.

; hiSetBindKeys brukes til å sette bindkeys, mens "Layout" forteller funksjonen at det er bind-keys til layouteditoren vi ønsker å definere hiSetBindKeys( "Layout" list(         list("<Key>1" "leSetEntryLayer(\"M1\")")    ; leSetEntryLayer sier hvilket lag som er aktivt/vi skal tegne med         list("<Key>2" "leSetEntryLayer(\"M2\")")         list("<Key>3" "leSetEntryLayer(\"M3\")")         list("<Key>4" "leSetEntryLayer(\"PO\")")         list("<Key>5" "leSetEntryLayer(\"OD\")")         list("<Key>6" "leSetEntryLayer(\"NP\")")         list("<Key>7" "leSetEntryLayer(\"PP\")")         list("<Key>8" "leSetEntryLayer(\"NW\")")         list("<Key>9" "leSetEntryLayer(\"TMP\")")         list("Ctrl<Key>1" "leSetAllLayerVisible(t), hiRedraw()")  ; Ctrl-1 setter alle lag synlige og tegner på nytt, se under printf-kommandoen lenger ned for å se hva de andre tastetrykkene gjør.         list("Ctrl<Key>2" "leSetAllLayerVisible(nil), leSetLayerVisible(\"TMP\" t), leSetLayerVisible(\"align\" t), hiRedraw()")         list("Ctrl<Key>3" "leSetAllLayerSelectable(t)")         list("Ctrl<Key>4" "leSetAllLayerSelectable(nil), leSetLayerSelectable(leGetEntryLayer() t)")         list("Ctrl<Key>5" "leSetAllLayerVisible(nil), leSetLayerVisible(\"TMP\" t), leSetLayerVisible(\"align\" t), leSetLayerVisible(\"OD\" t), leSetLayerVisible(\"CO\" t), leSetLayerVisible(\"PO\" t), leSetLayerVisible(\"NP\" t), leSetLayerVisible(\"PP\" t), leSetLayerVisible(\"NW\" t), hiRedraw()")         list("Ctrl<Key>6" "leSetAllLayerVisible(nil), leSetLayerVisible(\"TMP\" t), leSetLayerVisible(\"align\" t), leSetLayerVisible(\"OD\" t), leSetLayerVisible(\"CO\" t), leSetLayerVisible(\"PO\" t), leSetLayerVisible(\"M1\" t), hiRedraw()")         list("Ctrl<Key>7" "leSetAllLayerVisible(nil), leSetLayerVisible(\"TMP\" t), leSetLayerVisible(\"align\" t), leSetLayerVisible(\"M1\", t), leSetLayerVisible(\"VIA1\", t), leSetLayerVisible(\"M2\", t), hiRedraw()")         list("Ctrl<Key>8" "leSetAllLayerVisible(nil), leSetLayerVisible(\"TMP\" t), leSetLayerVisible(\"align\" t), leSetLayerVisible(\"M2\", t), leSetLayerVisible(\"VIA2\", t), leSetLayerVisible(\"M3\", t), hiRedraw()")         list("Ctrl<Key>9" "leSetAllLayerVisible(nil), leSetLayerVisible(\"TMP\" t), leSetLayerVisible(\"align\" t), leSetLayerVisible(\"M3\", t), leSetLayerVisible(\"VIA3\", t), leSetLayerVisible(\"M4\", t), hiRedraw()") )) printf("Added custom bindkeys for the layout editor:\n"), printf("Key: 1 Set layer \"M1\"\n"), printf("Key: 2 Set layer \"M2\"\n"), printf("Key: 3 Set layer \"M3\"\n"), printf("Key: 4 Set layer \"PO\"\n"), printf("Key: 5 Set layer \"OD\"\n"), printf("Key: 6 Set layer \"NP\"\n"), printf("Key: 7 Set layer \"PP\"\n"), printf("Key: 8 Set layer \"NW\"\n"), printf("Key: 9 Set layer \"align\" (for notes, alignment shapes, etc.)\n"), printf("Key: 0 Set layer \"TMP\" (for notes, alignment shapes, etc.)\n"), printf("Fot the following visibility commands layers TMP and align are always visible." printf("Key: Ctrl-1 Sets all layers visible."), printf("Key: Ctrl-2 Sets none but active layer visible. \n"), printf("Key: Ctrl-3 Sets all layers selectable. \n"), printf("Key: Ctrl-4 Sets none but current layer (and instances) selectable. \n") printf("Keys Ctrl-5 to Ctrl-9 sets the following sets of layers visible\n in addition to the current drawing layer:\n"), printf("Ctrl-5 : OD, CO, PO, NP, PP and NW\n"), printf("Ctrl-6 : OD, CO, PO and M1\n"), printf("Ctrl-7 : M1, VIA1 and M2\n"), printf("Ctrl-8 : M2, VIA2 and M3\n"), printf("Ctrl-9 : M3, VIA3 and M4\n")

En annen nyttig ting man kan ha på tastaturet er bytting mellom forskjellig snap modi. Her lager vi først en funksjon som leter gjennom en liste av aktuelle modi og setter neste eller første modus fra denne listen.

procedure( leToggleSnapMode(l_validModes) ; her definerer vi prosedyren og antall parametere/navn på disse prog((i next curMode)   ; i next og curMode er lokale variable curMode = envGetVal("layout" "segSnapMode")     ; ved hjelp envGetVal finner vi hvilken modus som er valgt nå next = 0   ; vi skal lagre i next hvilken modus som skal velgse neste gang ; vi traverserer så input listen og sjekker om det forrige elementet var et som var angitt i listen for(i 1 length(l_validModes)  if((curMode==nth(i-1 l_validModes)) then         next = i         )  ) ; hvis det elementet vi fant var det siste i listen starter vi fra begynnelsen igjen if((next==length(l_validModes)) then    next = 0    ) ; setter så snap mode: leSetFormSnapMode(nth(next l_validModes)) ; må også si fra med envSetVal envSetVal("layout" "segSnapMode" 'string nth(next l_validModes)) ; utskrift til icfb-vinduet? ; printf("Set snap to: %s" nth(next l_validModes)) ) ) ; kan nå definere tastetrykk som kan benytte denne fnuskjonen: hiSetBindKeys( "Layout" list(         list("Shift<Key>1" "leToggleSnapMode(list(\"diagonal\" \"anyAngle\"))")         list("Shift<Key>2" "leToggleSnapMode(list(\"orthogonal\" \"diagonal\"))")         list("Shift<Key>3" "leToggleSnapMode(list(\"L90XFirst\" \"L90YFirst\"))") )) ; Hva tastene da gjør: ; Shift-1veksler mellom diagonal snap mode og anyAngle (fri flytting) ; Shift-2veksler mellom ortogonal (loddrett og vannrett) og diagonal ; Shift-1veksler mellom L90XFirst og L90YFirst, som er uvurderlige når man ønsker å tegne paths med 90 graders vinkler

Custom layouts:
Her følger et lite SKILL script som kan generere et utlegg utfra en kommando linje. Hensikten med dette scriptet er å automatiske tegne overgangen mellom en buss med et definert mellomrom på den ene siden og et annet definert mellomrom på den andre siden.

Layout XL

I layout XL finnes det mange nyttige ekstra funskjoner som kan assistere deg på veien fra skjematikk til utlegg. Blant annet kan layout xl holde rede på hvor du skal koble sammen nettene dine eller f.eks. holder den fortløpende rede på om du bryter endel vanlige DRC regler. For eksempel minimum avstand mellom metall-baner. (For å skru på dette må man inn på 'Options->DRD edit...' og skru på notify eller enforce). På denne måten går det mye raskere å tegne et korrekt utlegg.  Det finnes også mye avansert funskjonalitet for automatisk ruting o.l., men denne krever nok at man leser dokumentasjonen først.
For å komme i gang med Layout XL kan du f.eks. lage en ny skjematikk, der du f.eks. bruker celler fra GATES-biblioteket (AMS 0.35um) eller fra standardcellebiblioteket til ST90cm prosessen. Deretter åpner du et nytt layout for cellen og velger 'Tools->Layout XL' fra menyen. Dette fører til at du får endel ekstra menyer i layoutvinduet ditt og begynnelsen av vindustittelen blir nå byttet om til Virtuoso XL. Velg så fra menyen 'Design->Gen. from source' du får da opp en form med noen valg for å generere/instansiere komponenter og pinner slik som du har angitt i skjematikken din:
Her er det vanligvis nødvendig å endre på options for generering av pinner i utlegget. Du kan merke av flere/alle pinnene for å gjøre samme operasjon på alle. Bruk samme typen opsjoner for pinnene som du vanligvis gjør når du tegner utlegg. For AMS0.35um kan dette for eksempel være "Pin Type = Symbolic", "Layer / Master = MET1_T", "Width = 0.5", "Height = 0.5". Pin Label Shape kan her være Label og under 'Pin Label Options...' kan man angi å legge den i tekstlaget for AMS0.35, eller i pinnelaget for ST90nm. Trykk så på OK:
Du kan i vinduet over se at transistor-primitivene fra GATES biblioteket automatisk har blitt lagt inn i utlegget. Dersom du har skjematikkvinduet ditt ved siden av utleggsvinduet kan du se både i skjematikken og i utlegget hvilken komponent du jobber med ved å merke/klikke på den. Hvis du prøver å flytte på en komponent vil du normalt få se gule linjer som viser deg hvordan du skal koble sammen kompontene for å få det som i skjematikken. Gå nå inn på 'Options->DRD Edit...':
DRD er en daemon som passer på at DRC-reglene (ikke alle, men typiske) blir fulgt. Sett i options vinduet interaktiv-mode til 'Enforce' og hierarki-dybden til minimum 1 for at daemonen skal kunne lese inne i transistorene som har blitt instansiert. Du kan nå prøve å flytte to transistor som skal ha samme source/drain område. De vil nesten automatisk falle på plass. For å få til dette pass på at snap modus er satt til 'anyAngle' (gjøres ved å trykke F3 mens du bruker move-kommandoen), og at de gule strekene du ser i Layout-vinduet passer sammen (roter transistor med høyre museknapp mens du bruker move-kommandoen). Programmet gjør nemlig forskjell på source/drain terminalen akkurat her, og den tror det blir kortslutning om man ikke kobler riktig. I figuren under er et eksempel hvor to transistorer deler source. Der er forresten også et eksempel på hva man kan lage med 'Create->Guard Ring' funksjonen.
Over kan man se en masse gule linjer som angir DRC-feil ifølge Design Rule daemonen. Som oftest er det overenstemmelse mellom DRD og DRC, men ikke alltid! For eksempel følger ikke DRD med på avstanden mellom forskjellige lag slik som mellom n-brønn og n+diffusjon, så her er man selv ansvarlig for om det blir riktig. 
Prøv nå å lage en metall-bane i vinkel med 'path' kommandoen. Lag så en metall-bane til og se hva som skjer når du prøver å tegne mot metallbanen du allerede tegnet. Du vil se at Layout XL 'holder igjen' så du ikke får lov å bryte design-reglene så lett. Dersom du ønsker å kortslutte de to banene får du allikevel lov til det, gitt at dette ikke strider mot koblingskjemaet i skjematikken. Snapmodus 'L90XFirst' og 'L90YFirst'  er det også kjekt å benytte seg av i sammenheng med dette. Bruk gjerne 'Enter'-tasten for å avslutte en path istedet for å måtte klikke to ganger med musa. Noen ganger flytter man ørlitegrann på musa mens man gjør dette, og man lager ekstraarbeid for seg selv.





På denne siden vil det etterhvert komme fler tips.
Har du noen gode tips til bruk av cadence du synes burde være med her send mail til Hans Kristian eller Håvard.